PAUSE

SMÅ TING GIR STORE GLEDER

Da kan jeg med et stort hjerte fortelle at vi endelig har fått en ny ovn i hus! Dette er noe vi har sett frem til i over en måned! Helt utrolg at vi har overlevd uten en fungerende ovn. De aller fleste middager jeg lager er avhengig av en ovn - eller, ikke på død og liv, men det er en fordel å bruke ovn til slike måltid. Nå er det noen dager siden vi fikk en telefon litt sent på kvelden hvor vi fikk spørsmålet om en av oss kunne hjelpe til med å bære inn en ovn. Vi hadde ikke forventet dette, men takk Gud for at vi fikk en! Så klart måtte dette feires, men ikke med hva som helst. Vi lagde brownies bare minutter etter den hadde komt på plass, og dagen etterpå ble det Grandiosa til frokost. Oh, herlighet som jeg har gledet meg. Jeg har den siste måneden hengt over tv-en og siklet over alle bakeprogrammene som finnes og notert ned oppskrifter. I går fikk jeg endelig brukt en oppskrift som begge to har gledet oss sykt frem til.







Snickersboller! Dette var en fryd å bake. Jeg får skikkelig mimring av den følelsen da jeg var mindre og skulle bake boller med mamma. Den følelsen av at du ikke kan vente til de er ferdig så du gjør alt for å få en smakebit. Du spiser deig eller dypper fingeren nedi frosting-bollen mens mamma ikke ser på. Den følelsen hadde jeg i går da jeg lagde disse. Jeg klarte virkelig ikke vente! Det var en mye mer klissete oppgave enn det jeg hadde sett frem til i og med at karamellen som er inni er laget fra bunn. Det var det største søleriet på kjøkkenet! Men, produktene kom ut bedre enn forventet. Det verste er at det faktisk smakte snickers! Og jeg som aldri har laget karamell fra bunn før - jeg klarte oppgaven utmerket (syntes jeg). Karamellen smakte faktisk Daim. 

Om noen er veldig giret på disse bollene så kan jeg fortelle at jeg har brukt Ida (Idas fristelser) sin snikkers-snurrer-oppskrift.

ÅH NEI, JEG HAR GJORT DET IGJEN

Har du noen gang vært helt tom for penger? Det regner jeg egentlig med at du har. Men, jeg har et lite problem. Jeg er utrolig flink til å spare lønnen min, hvertfall det som er igjen av den. Like vell klarer jeg å gå blakk ca 5 dager før lønningen kommer. Er ikke det helt forferdelig? Da er det fem dager med havregrøt og banan. Det er ikke noe gøy i det hele tatt, og i hvert fall ikke om det er noe du sikler og klør etter å kjøpe - liksom nå med en gang! Dette hendte meg i dag. Som oftest har jeg ikke hatt et problem med å holde meg til jeg faktisk har penger på konto, men denne gangen hadde jeg sikla så lenge at jeg holdt på å drukte i mitt eget spytt. Så, egentlig har jeg faktisk reddet meg selv fra å dø!





Jeg fikk lønnsslippen min i går. Wow, der var det plutselig noen lapper jeg ikke hadde regnet med å få. Eller, jeg visste jeg kom til å få noe ekstra, men ikke så mye! Så da tenkte jeg at YES jeg har penger. Eller, jeg kommer til å ha penger. Bare ikke i dag. Men jeg kommer til å ha pengen snart! Så da måtte jeg faktisk bare løpe ut til byen for å kjøpe my babies, med faktisk bare 10kr på kortet. Kredittkort er heldig vis noe jeg ikke har, men har alltid noen lapper på sparing, så jeg tenker at det spiller ingen rolle om jeg overfører og bruker i dag så lenge jeg putter de innpå sparing igjen når jeg får peng.

Disse er så gull, jeg kunne lagt med de hver kveld. De har en egen plass i hjertet mitt. Hva syns dere?







 

FUNFACT TUESDAY #4

Jeg er livredd for fluer

Jeg angrer nesten litt på at jeg har sagt jeg skal skrive funfacts om meg selv hver tirsdag. For det første så er det ikke så vanvittig enkelt å komme på en funfact om deg selv helt alene. Man selv er som oftest vår sterkeste fiende og da er det vanskelig å komme på ting. Det som du er vant til, vokst opp med og ser på som helt normalt ser kanskje en venn på som noe helt sinnsykt-bananas-klin-kokko-utav-denne-verden-hysterisk-morsomt-og-veldig-unormalt! Så, det hadde vært mye greiere om jeg fikk hjelp til å finne ut av hva jeg skal skrive om som er med på å definere den jeg er. For den man er, det ser man ikke selv. Man er jo så vandt til det at det dukker ikke opp i hodet ditt uansett hvor lenge man grubler. Anyway, jeg føler meg utrolig dum akkurat nå. Jeg begynte å skrive på overskriften i tykk skrift og før jeg hadde kommet til ordet "fluer" så mast jeg en bit av den lille delen av det jeg så vidt kan kalle for verdigheten.



Jepp, fluer. Halvparten av dere har sikkert sluttet å lese cuz let's be honest - dette blir for dumt. Men, det er fakta. Det begynte da familien dro på campingvognen på Voss en vinter for å stå i bakkene. En dag ville jeg ikke være med for gudene vet hvorfor. Jeg var rundt 5. klassealder så ski var ikke så veldig interessant på den tiden. Jeg bestemte med derfor for å være hjemme. Aleine. I en campingvogn. Her satt jeg i flere timer og kjedet ræven av meg, rett og slett. Så kom jeg til å møte på en flue som hadde buzzet rundt meg en evighet uten at jeg hadde reagert. Jeg tenke at dette var min nye venn. Jeg døpte den til og med. Så der satt jeg - i en campingvogn i 20 minusgrader, aleine med en flue som var blitt min venn. Min fine venn. 
.  .  .  .  . 
Vi hadde mange gode samtaler. Det var egentlig ganske koselig, helt til jeg lå merke til noe veldig merkelig. Om jeg hallusinerte eller om det faktisk var ekte har jeg ingen peiling på! Det eneste jeg vet jeg så, me mine egne øyne, var at fluen tok frem snabelen sin (altså, ikke tissen, men sånn snabel som elefanten har (husk - jeg nevnte at jeg hallusinerte! Jeg vet ikke en gang om de har en snabel)) og begynte å suge næring ut av låret mitt. Dette var jo helt forferdelig krise, og for et svik! At en venn kinne gjøre noe slikt mot meg, det var helt ufordragelig. Jeg kvapp ganske bra til og begynte så å skrike mens jeg jagde den dumme fluen rundt i vognen med et meget utgått Se og hør-blad. Jeg husker faktisk ikke om jeg klarte å drepe det dyret, jeg har kanskje fortrengt hele greiene. Men etter det har jeg aldri, aldri, aldri vært fan av fluer. Ja, jeg er faktisk redd de til den dag i dag! Jeg er redd for at de skal sitte fast i håret mitt eller klare å komme seg inn i i øret mitt når jeg sover. For det har jeg også opplevd! Jeg våknet av en fæl buzzing i øret mitt. Nei, fluer er livsfarlig. Det største nederlaget hadde vært om jeg hadde dødd på grunn av en flue. Det dyret kommer til å gi meg et skikkelig hjerteinfarkt en dag.

GOURMET BERGEN

Helgen har gått alt for fort! Dette var min første frihelg hvor jeg kun har samlet opp krefter som har gått på tomgang. Og ryddet leiligheten. Og storhandlet. Og middagsbesøk. Ja, middagsbesøk - nå når vi er innpå det! Vi ble invitert på middag på lørdag av mammaen til Markus. Hun kan lage mat! Det var som å være på restaurant. Knallgodt! Kvalitetskjøtt som smeltet med det første den kom på tungen. Det var så absolutt ikke hverdagskost, men den satt utrolig godt i kroppen etterpå. Hadde jeg hatt tid og mulighet hadde jeg byttet ut helgetacoen med den biffen anytime. Bilde av delikatessen kommer litt lengre nede. You gotta see this! 
For å komme til middagslokalet måtte vi gå gjennom så og si hele Bergen. Det gjorde oss ingenting da det faktisk var sol! Ett par små skyer og en liten snøbyge sammen med solen, ellers var det perfekt. Superherlig! Det ble litt pokemon, litt bilder og turist i egen by.





Ja, jeg vet, ikke bry dere om håret. Det er blått! Men jeg lover, det skal bli grått. Det tar bare noen sjampo-vask først.

.


Hah, se på han der da! Sorry, jeg må bare skryte litt over kjæresten min. HOT ELLER?! Jeg har skårt bra med en svigermor som er superkokk også, hehe. Bare se under hva jeg fikk i meg. Veldig god mat og noen glass vin for mye, men en herlig kveld.



 

FUNFACT TUESDAY #3 // FRIDAYS DELIGHT

Burger er det beste jeg vet

Vi elsker tilbud! Det er det ingen tvil om. Gina og Henning ville spise burger fordi det var billig på Fridays. Eller, du fikk en burger og en milkshake til bare kr 199,-! Jeg sa selvfølgelig YAAA da burger er det beste jeg vet. Yepp. Jeg tror faktisk det. Mange kunne sagt indrefilet med fløtegratinerte poteter. Andre hadde kanskje sagt raspeballer - noen folk foretrekker navnet kolme (noe som jeg synes er et litt shady navn for en matrett), eller ribbe. Jeg sier burger. For all del, de rettene jeg nettopp skrev er aldeles utsøkt mat! Jeg elsker de også, men det er faktisk ingenting annet bedre enn en saftig burger med deilig bacoon&chees og tilbehør. Eller hva?!?!?!?!?





Jeg er egentlig veldig glad i mat. V e l d i g  glad i mat! Jeg kan ikke få nok av mat. Kanskje ikke burger er min favoritt likevel. Jeg tror egentlig det bare er noe jeg har så insane lyst på at this very moment. Jeg får vann i munnen når jeg tenker på det. Åå mat - på god mat. Jeg tror egentlig at burger er min favoritt, i dag. I morgen er det sikkert noe helt annet. Som bali-gryte. Ja, veldig spesielt, i know. Jeg er ganske spesiell. Nei, jeg er meget forvirret skal jeg være ærlig. Jeg har fundert ganske mange ganger på dette faktisk. Tro det eller ei. Jeg har i flere år lurt på hva favorittretten min er. Og hver gang jeg har brukt dager og fundert over det, har jeg kommet frem til det samme svaret - jeg vet ikke! Men nå som jeg skriver så får jeg faktisk mer lyst på pizza. Egenlaget pizza! ikke med NÅ-bunn og kjøttdeigfyll. Med Dolly sin tomatsaus og skikkelige råvarer! Ahhh, ja, der ser dere. Jeg er en matvrak. Jeg skal nå sette i gang med en ny runde hvor jeg skal prøve å finne ut hva min livrett er. Jeg har ikke så stor tro på at jeg kommer frem til et spesifikt svar, jeg dette er noe jeg må gjøre- Det er obligatorisk. Man finner aldri ut av noe om man slutter å prøve, right?



Jeg måtte legge til denne delighten også. Denne fikk jeg med burgermenyen som BARE ER UT MARS PÅ TGI FRIDAYS. Dette innlegget er ikke sponset, men jeg ville bare si ifra til andre burger/milkshake elskere. Plis, gå og gjør denne restauranten tom for burgerkjøtt! Oreo milkshaken smakte oreo sjokolade, btw. Kos.

DILLEMMA - SKAL, SKAL IKKE?

Det er noe jeg lenge har fundert over. Kanskje ikke så mange som gjør det, eller der det? Det er en litt spesiell ting, dette her. Eller, det er ikke en ting, men få noe gjort kan jeg heller si. Jeg har så lyst, men jeg er så usikker! Det er så forferdelig å ha så lyst på noe, så lyst å gjøre noe for deg selv og så kommer redsellen i veien. Frykten for å ikke bli fornøyd. Så, jeg vet faktisk ikke helt om jeg tørr. Jeg er så redd for at det ikke skal bli slik jeg ønsker og at jeg kommer til å angre. Dette er en greie hvor om man angrer, er det lite å gjøre for å fikse opp i det igjen. Så, jeg er skikkelig revet mellom tanken på det. Jeg vil så gjerne, det er ganske nødvendig for meg - føler jeg. Men er det verdt det? Tenk om jeg bruker så mye penger på noe som jeg ikke blir fornøyd med. Og det er permanent!



Jeg snakker om å tattovere øyenbrynene. Jeg har langt i fra de øyenbrynene som vises på bildene. Jeg har ganske tynne og lyse øyenbryn faktisk! Jeg kan farge de mørk, og en uke etterpå er de like lys. Jeg får de ikke til å vokse tykk da jeg aldri har hatt tykke bryn. Jeg ser på bilder av meg da jeg var liten og det er ikke mye bryn å se etter. Så, for å spare meg det bryet med å bruke 5-15 minutt av livet mitt hver morgen fra å få bryna så perfekt som over hode mulig er veldig fristende! Ikke minst å få de lik på hver side(!!!). Jeg har tenkt tanken på å prøve Castor Oil før jeg bestemmer meg, men er litt skeptisk. Nå er den ikke så dyr heller, så det er vell verdt et forsøk. Men jeg er redd jeg allerede har bestemt meg. Det er bare spørsmål om når jeg tørr å gjøre det. 

Jeg skulle tro at dette var barnemat for meg med tanke på alle tatoveringene jeg har på kroppen. Her angrer jeg ikke på noe! Så hvorfor skal det være så sykt vanskelig å få gjort noen striper i pannen? For det første så er det i fjeset. Noe som alle kommer til å se. Alle legger merke til. Det første møtet med en annen person er ansikt. Utseende. Jeg kan heller ikke på noe måte sammenligne det med vanlig tatovering heller. Å ha permanent blekk på kroppen for meg er veldig personlig. Alle tattooveringer jeg har er det en bakgrunn for. Holder på en historie. Personlig historie. Hva skal jeg si om bryna da? "Yeah, it's very personal for me bcuz i wantet 15min more sleep in the morning." Ikke akkuratt det samme, vil jeg si. Hjelp, noen som har erfaring med dette?

HELOMVENDING IS A BITCH

Jeg fatter ikke hva som skjer med hodet mitt. Det å gå fra 2 ukers sykemelding til en 100% turbulent jobb er ikke for alle skal jeg si deg. Jeg er helt utslitt! Det er sykt deilig å få kommet seg ut og få kjenne på at kroppen fremdeles fungerer. Men, jeg skal ikke lyge. Jeg har det meget travelt! Det kan ha litt med at jeg har klart å få trent 3 av 4 dager denne uken i tilleg til mye jobbing. Det er en heftig vending fra å så vidt få lov til å gå ut for å hente posten til å trene i lunsjen/før jobb og så jobbet hele dagen. Det skal sies, jeg har trent, ja, men kan ikke skryte på meg så veldig mye. Første dagen klarte jeg ikke mer enn 30 min på fire apparater. 40 min på tirsdag - den var mye bedre enn dagen før. Og så var det i dag... To øvelser folkens! Utrolig hvor kroppen ikke vandt til dette lengre. Den vil ikke mer selv om jeg har fort meg for det jeg skal ha og litt til.



Jeg begynte innlegget med "Jeg fatter ikke hva som skjer med hodet mitt." Det som skjer i hodet mitt er for det første at jeg ikke klarer å snu døgnet. For det andre er jeg fremdeles koblet på serie-sofa-modus og for det tredje sitter jeg fremdeles med disse craving problemene mine. Før sykemeldingen gledet jeg meg til å gå på jobb. Nå gruer jeg meg fra jeg våkner. Ikke fordi jeg har det bad på jobb, men fordi jeg vil egentlig bare slite ut sofaen, spise drit og se på serier hele dagen. Dette er veldig uvant! Jeg har aldri vært en sofa-serie type. Jeg har på ingen måte rundet Netflix eller HBO. På INGEN måte! Mannen har villet ha meg til å se på alt og ingenting av serier, men jeg bare stått på bakbeina og blånektet mot å se på serie. Jeg er heller ikke noe lesehest (har ikke lest en eneste bok i hele mitt liv, please don't juge), så jeg visste jeg måtte gjøre forhåndsregler før syketiden - få prøvemåned på Viaplay. Dette er mitt livs største tabbe! Jeg kjenner meg nesten ikke igjen.

Nei, helomvending is a bitch bokstavelig talt. Jeg er blitt for godt vant og bortskjemt, ikke minst! Men der igjen så vet jeg at jeg har en som alltid vil gjøre meg glad - med å dra på butikken for å kjøpe kjeks til meg, hehe. Nei, jeg har en bra mann! Det ligger vell mer på meg selv. Jeg bør ta et tak, noe som er lettere sagt enn gjort. Uansett, ord uten handling er bare ord, så jeg bør bare sette i gang. Jeg begynner.... NÅ!

FUNFACT TUESDAY #2

Jeg har vært usynlig en gang tilbake 

Jeg husker når jeg var mindre og 70% av kidsa i barnehagen knakk piss og dritt hver uke. Jeg husker jeg var så sykt misunnelig på de. De fikk så mye oppmerksomhet. De fikk dessert hele tiden! Jeg syntes det var skikkelig urettferdig. Og ikke minst på barneskolen. Det eneste som var tema var å skrive på gipsen til stakkar Anna som knakk armen på tre steder da hun datt ned fra treet etter å ha lekt med livet. Hvorfor skulle alle plutselig samle seg rundt den som alltid hadde gips på kroppen? Hvorfor syntes alle så synd på den personen, men brydde seg ikke om de som kanskje ikke fikk så mye oppmerksonhet i utgangspunktet? De som allerede var litt usynlig, ble enda mer usynlig. Ja, her kommer det vell frem at jeg var ganske usynlig fra 1. til og med 5. klasse. Det var ikke mange jenter i klassen min, så jeg var mest med gutta. Ikke de kule gutta, for de var bare etter jentene. Nei, jeg var med de gutta som ikke brydde seg. De som ikke visste hva en jente var. Der følte jeg at jeg kunne være meg selv. Vi var ofte for oss selv, siden ingen så oss uansett. Jeg likte det ikke.



Det verste var jentegarderoben før og etter gymtimen. Her var stort sett det eneste stedet hvor jeg sa mer enn hva jeg sa til flertallet av klassekameratene mine på en hel uke. Hver gang jeg følte at jeg kom litt inn i "gruppen", var det noe som skjedde som fikk meg til å trekke meg helt vekk. Enten hadde jeg ikke begynt med BH eller så var det fordi jeg var den eneste på hele skolen som ikke var helt norsk. Det var ikke så kjekt de periodene. Barnehagen var litt bedre enn barneskolen, da alle er unger og skjønner ikke hva som skjer. Det jeg kan huske derfra er at noen kalte meg feit, men det var jo 50% av alle som gikk der så det så jeg ikke på som en fornærmelse, haha. Krøller også. Det var noe som ikke var greit, tydeligvis. Nesten alle hadde stritt hår, og som unge, er du ikke normal om du ikke har slik som alle andre. Men, det var ikke noe jeg ble lei meg for heller, for de jeg var med var verdenskartet. selv. 



Først i 6. klasse begynte det å gå oppover. Jeg bestemte meg for å gå ned i vekt da jeg var overvektig. Jeg begynte på fotball - et jentelag (!) hvor de fleste jentene ikke gikk på skolen min. Det var egentlig ganske bra, for da fikk jeg sosialisert meg med noen som ikke visste hvem jeg var. Jeg kunne sette standaren selv uten å bli stemplet. Jeg gikk ned i vekt, fikk "trent" meg på å snakke med jenter, få flere jentevenner, fikk mer selvtillit osv. Jeg ble også kaptein på laget, noe som jeg fikk stor respekt for. Også fikk jeg begynne å trene og spille kamper med guttelaget. Etter dette så det bra ut for meg! Jeg var ikke usynlig lengre. Jeg var med å spilte fotball i friminuttene, folk ville snakke med meg, snakke om hvordan kampen gikk i helgen. Ja, jeg ble inkludert. Jeg ble ikke lengre sistevalget i gymen. 

Dette ble kanskje ikke så funfact. Eller ble det? Jenta som var usynlig i alle år og som nå er superpopulær? Haha, nei, tulla! Men du skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg fikk ta del av en gjeng, plutselig var jeg like mye med en gjeng som alle andre i gjengen. Det var ingen dilting. Jeg var ikke bare der og så på at alle snakket. Jeg ble inkliudert.

PÅ'N IGJEN

Da er det min første arbeidsdag på over to uker. Det skal bli deilig å få komt seg i bevegelse igjen og være sosial med kollegaer. Men jeg skal ikke lyge, det har også vært veldig greit å vært sykemeldt - selv om det gjorde ganske vondt den første uken. Jeg har fått gjort så mye som jeg ellers ikke har kunnet gjord pga tidsmangel. Jeg har aldri sett så mye på serier i hele mitt liv. Men det har vært så digg. Jeg har hatt litt vanskeligheter med mat, så jeg har bare klart å spise ting jeg har hatt craving på. Med andre ord - jeg har vært den sykeste sofagrisen og spist alt som ikke burde vært i et daglig sundt kosthold.



Det er litt synd, for jeg vet nå at jeg ikke kommer til å ha like mye tid som jeg kan bruke på bloggen. Jeg jobber hver dag hvor ingen dager er like. Jeg jobber som oftest den tiden hvor en har mest energi på dagen - mellom kl12 og 20. Så det er mulig det kommer mobilbilder i stede for speilrefleks, men hallo jeg skal gjøre alt for at jeg skal få oppdatert bloggen på den best mulige måten! 
Som sagt så gleder jeg meg til å begynne i jobb igjen. Når jeg jobber føler jeg at jeg har en mening i livet. At jeg ikke går rundt og lener meg på andre. At jeg gjør noe for samfunnet. Ikke minst at jeg hjelper folk1 Jeg er i service yrket og elsker å hjelpe folk med det se skulle ønske. Det er ganske givene til tider. Så, jeg får håpe jeg får en god start på arbeidslivet igjen og får gjort noen mennesker godt fornøyd!

CHEERS TO THE FREAKIN' WEEKEND

Da var vi godt i gang med å feire helgen for det den er. Feirer vel gjennomført fjerning av mandler, for gode venner, et strålende liv og en spennende fremtid. "Everybody put your glasses up and I drink to that!" Litt starstrucked av Rihanna. For å være ærlig så er det hun som er midtpunktet av alle fors meg og Henning tar del i. Vi er blodfan! Litt fjortis, men vi skammer oss ikke for den del. Og Cheers er den ultimate godsangen for en perfekt lørdagstemning.

Da er kl 2147 og er godt i gang. Hvor vi skal i kveld er uvisst, men det er et nytt utested som er åpnet her i Bergen så vi tenkte oss innom. Parken. den heter tydelig vis det så det er jo koselig. Vi mangler fremdeles siste mann, men det gjør ingenting da sjokoladefondanten var helt sinnsykt nam! Kos dere kjære!

TODAY IS THE DAY

I dag er batteriene blitt lada opp til det fulle og jeg er klar for en fin feiring i kveld. Jeg hadde virkelig problemer med å komme meg opp fra sengen i dag tidlig. Det var ikke det at jeg var noe spesielt trøtt, jeg bare klarte ikke reise meg opp fra sengen. Ryggen min var limt fast i madrassen. Jeg hadde ingen motivasjon, selv om jeg tenkte på hvor gøy det kommer til å bli i kveld. Vi skal først ha en liten samling med morsomme folk hos  GBF Henning, så regner jeg med at vi etter hvert klarer å snegle oss ut på byen. Jeg har til og med lagde sjokoladefondant-røre som jeg skal ta med meg til Henning og steike så vi kan kose oss med sammen med vin. Litt pes å gå rundt med kakedeig i en brødpose, kan jeg tenke meg, men ovnen vår er ikke så samarbeidsvillig so what eles to to?



Til nå har jeg gjort alle forhåndsreglene man skal gjøre før en bykveld. Jeg har dusjet, kurt håret, tatt face scrub og passet på at rynkene ikke kommer frem. Altså, jeg har bare kost meg og sett på serie. Jeg måtte så klart smake litt på den fondanten selv om jeg ikke har en ovn som funker. Jeg puttet litt oppi en kopp og satte den i mikroen i noen sekunder og det funket faktisk helt greit! Det ble en kake, smaken og konsistensen var ikke helt på topp, så jeg håper virkelig den har bedre taste når den kommer ut av ovnen. Var ikke helt som jeg hadde tenkt meg, helt midt på treet liksom. 
Jeg børstet også håret mitt i dag for første gang på evigheter. Vell, da jeg var hos frisøren måtte hun børste det, så klart. Men det er første gang jeg har børstet håret selv, etter dusjen, uten å stritte det. Kan nevne at det ser ikke så bra ut. Jeg har en sau på hodet, for å si det mildt. Nei, så nå skal jeg begynne å fikse meg litt på håret så jeg ikke har alt for mye å gjøre når det nærmer seg. Kanskje det kommer bilder av festlighetene etter hvert.

NÅR SAVNET ER DER

Nå har jeg ikke bodd hjemme på en stund. Eller, ikke fast hvert fall. Jeg flyttet ut da jeg var 20 (wow, jeg har ikke tenkt på at det faktisk er mer enn to år siden!) sammen med min nåværende samboer. Mange liker kanskje ikke tanken på å flytte hjemme fra da du har så mye kjært der. Du har sikkerhet, du har mamma og ikke minst - du har mat! Nå er det ikke det jeg savner mest med å bo hjemme hos mamma. Jeg var så mye på farten uansett at jeg kjøpte og lagde som oftest min egen mat. Men er det noe jeg virkelig savner så er det å våkne på morgenen, gå inn på kjøkkenet og møtet mamma som står og lager frokost : "skal du ha egg?". Jeg savner mamma ganske mye av og til. Det har vært hun som alltid har vært der når jeg våkner og møter meg med en "god morgen", alltid vært den som er der for å si "god natt" før jeg kryper under dynen. Nei, familien er viktig, og det er fælt å ikke se alle like ofte. Jeg bor ikke så alt for lang vekke fra de, men det er tiltak å komme seg ut til dit. Hadde jeg hatt bil hadde det vært noe annet da det ikke tar mer enn 25 minutt. Med buss tar det ca 1 time, og mye planlegging må inn. Det er vanskelig når en jobber ganske mye og har alle andre forpliktelser. 





Sannheten er at jeg har alltid ville flytte for meg selv. Jeg var egentlig flytteklar da jeg sluttet på videregående. Det tok meg jo strengt tatt ikke mer enn 1 år etter VG, så jeg holdt meg ganske greit innenfor med bare 12 mnd slingring. Mamma har vært så flink med meg når det gjelder å gjøre meg klar til voksenlivet. Jeg begynte med ukelønn på barneskolen. Dette var belønnet etter hvor mye jeg hjalp til hjemme. På ungdomsskolen gikk det over til månedslønn. Her fikk jeg noen hundrelapper bare en gang hver måned. Dette skulle jeg klare meg på. Skulle jeg på kino, måtte jeg bruke de pengene på både billett og popcorn. Mat i kantinen? Måtte ta fra månedslønnen. Klær? Måtte kjøpe det selv med selvtjente penger. Noen ganger følte jeg at hun var veldig uretferdig med meg da jeg så på andre i klassen min som fikk penger av foreldrene til å gjøre hva de ville. I dag er jeg utrolig takknemlig for at hun var så streng med meg. Selvfølgelig, trengte jeg til stor nød en vinterjakke eller vantette sko så kjøpte hun det til meg. Men jeg tuller ikke, jeg kjøpte faktisk sokkene mine selv!



Nå sklei jeg litt vekk fra overskriften og det som var planen å være tema, men nå når jeg begynte å skrive hvor mye jeg savnet hjemme så kom jeg på hvor glad jeg er i mammaen min. SÅ fornøyd med hvordan hun har utrustet meg så godt som hun har. Ikke rart jeg ville flytte, jeg har jo hatt hjelpemidlene i alle år! Jeg kan ikke beskrive hvor høyt jeg setter pris på henne. Og generelt hele familien min, så klart. Jeg savner det å være hjemme en lørdagskveld og sitte i sofaen med chips, snop og druer, bare meg og mamma mens vi ser på Bridget Jones' dagbok. Det å kunne ta en liten spasertur til mormor og morfar. De har alltid snop på stuebordet, hehe. De blir så glad når jeg kommer for å spise middagen dies og tømme snopeskålen. Dessverre er det ikke så mye slik lengre. Er jeg blitt voksen? Skulle fremdeles ønske det var gåavstand mellom oss så jeg kunne få litt sosekjøtt eller raspeboller (komler) når det var på menyen. Huff, dette ble et fælt innlegg. Kjenner jeg blir litt rørt Uansett, jeg vil altid være deres lille, brune jente med krøllene. 

ER IKKE DETTE IRRITERENDE?



Hver dag blir mailen min stappet av unødvendige ting. Tydelig vis skulle jeg vært millionær for lenge siden da jeg alltid vinner ett eller anna, får jeg beskjed om. Heldig vis havner dette i søppelposten, men det dumme er at vanlige og viktige mails kan med et uhell en sjelden gang havne oppi den mappen. Det er litt krise. Jeg har merket at det skjer med gjevne mellomrom, så jeg er faktisk nødd til å sjekke den mappen også, samt den vanlige inboxen. Det er et herk å bla gjennom den søppelposten. Det er vanlig at jeg får 10-20 mails for dagen innpå den drittmappa. Om jeg da ikke har skjekket mappen på en uke så er det en del å bla igjennom! Det er ikke bare penger som faller i fanget på meg, men jeg har visst beundrere over hele verden. Jeg legger ved et bilde av en mail jeg fikk for noen dager siden. Dette er da hverdagskost for meg! Jeg tror noen er litt forvirra.



Det er litt komisk også da. Jeg ler litt av noen slike mailer hvor det lyser bullshit og bedrageri. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg får disse mailene. Jeg har på ingen måte registrert meg noen steder hvor dette skulle vært tema. Det eneste nettstedet jeg har brukt er biip da jeg var typ 9 år og vi brukte det på samme måte som facebook blir brukt i dag. Glapp fort ut av det da facebook ble det nye i Norden. Så, hvorfor får jeg disse? Hvor får slike "bedrifter" eller "selskap" eposten min? Jeg har aldri skjønt meg på slik spam. For det første er det ganske tydelig at jeg er en jente ut i fra mailadressen min, da det er et verdenskjent jentenavn. For det andre så svarer jeg aldri på disse mailene, heller trykker jeg ikke innpå noen linker. Så det at de fortsetter å spamme meg skjønner jeg ikke at de vil bruke tid på. Jeg syns synd i de som faktisk går i fellen og blir svindlet eller fått heftigste viruset på maskinen sin. Det kan neppe være gøy. Kjenner du deg igjen med meg?

LIVSNYTER OG ARBEIDSNARKOMAN

Går det ann å være begge deler? Jeg har alltid sett på meg selv som den personen som ikke stresser for mye, tar ting som det kommer og nyter livet når jeg kan som om det skulle være min siste dag i denne verden. Samtidig kan jeg til tider jobbe så mye at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å slapp av. Har jeg en travel arbeidsperiode kan jeg være alt det motsatte jeg har nevnt ovenfor. Jeg stresser så mye at jeg glemmer å betale regninger, må alltid finpusse på ting på egen fritid og får ikke tid til å tenke over hva som skjer i andre enden av sofaen. Jeg vet at det ikke er så bra og noen ganger tar jeg meg selv i tenke på alt annet enn meg selv. Men så kommer den perioden hvor jeg ikke har så mye jobb og jeg elsker alt i livet. Jeg tar igjen tapt tid og lever som om jeg bare hadde en ukesopphold i paradis. 



Men her er det du ikke må missforstå meg. Jeg elsker også å jobbe. Jeg må ha noe å gjøre på, ellers bil jeg så rastløs at jeg kunne gått hull i gulvet og rundet veggene. Jeg kan sitte hjemme og jobbe med ting jeg ikke trenger å jobbe med på fritiden fordi jeg må ha noe å gjøre - jobbrelaterte ting. Om jeg er sykemeldt, noe som jeg er nå, så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil veldig gjerne gå ut og gjøre alt jeg kan få tid til, men her må jeg ta instruksene fra legen som om det skulle være de ti bud. Dermed må jeg holde meg inne mesteparten av tiden. Da syns jeg synd på meg selv, men er jo andre ting jeg kan gjøre. Har jeg brukt opp kvoten min av aktivitet, så ligger jeg på sofaen og har full spa-dag. Gjør alt av skjønnhetspleie som jeg ikke får gjort i de hektiske periodene. Så er jeg da fresh og opplagt til å starte jobbing igjen. Da blir det fullt kjør, noe som jeg liker. Etter det, får jeg litt pusterom og jeg nyter livet igjen. Jeg har det ganske bra slik selv om det høres ut som en meget bipolar hverdag (noe som det er). Tanken på å fordele alt likt er ikke i tankene mine en gang da jeg har holdt på slik som dette så lenge. Det hadde kanskje vært mer reelt, men jeg tror ikke jeg hadde følt meg som en prinsesse den tiden jeg da slapper av og gjør akkurat hva jeg ønsker. 

Selvfølgelig kan det bli litt for mye jobb også, men da sitter jeg som oftest foten ned og er streng med meg selv. Så, går det virkelig an å være livsnyter og arbeidsnarkoman samtidig? Tydelig vis - jeg er et resultat av det.

FACE REVOLUTION

Her får dere endelig vite hvilke foundation jeg kjøpte her om dagen etter mitt lille uhell. Jeg har ikke fått brukt den så mye ettersom jeg kjøpte den på mandag, men det jeg har brukt er jeg så langt veldig positiv til. Jeg har ganske fet og uten hud så oljete foundations er ikke god kompis. Denne har SPF 20, er oljefri og long-lasting. Dette er noe jeg har savnet, men jeg har i alle år holdt litt tilbake på pengene når det gjelder sminke. Jeg har kjøpt det som man får kjøpt på Cubus eller H&M for det meste, de vanlige som vi ser på tv. De siste to årene har jeg vært hetet på Jan Thomas sin kosmetiske serie, og den har jeg vært veldig fornøyd med. Men, likevell har jeg blitt ganske glossy i fjeset etter å ha hatt den på hele dagen. Denne har jeg ikke hatt på mer enn 7 timer, men jeg merker stor forskjell. Litt moist blir jeg jo i fjeset, men ikke så glossy som jeg vanligvis pleier å gjøre. Jeg har ikke måttet trenge å ta på mer finish-pudder enn når jeg gjorde meg ferdig på morgenene.



Denne funker aller best hvis du har en primer under. Da er den lettere å påføre samt den sitter mye bedre når den tørker. Som sagt har jeg ikke brukt den så lenge, men har du problemer med fet/oljete hud og føler du har prøvd alt uten å lykkes så kan denne være bra for deg. Jeg har selv prøvd alt og klarer ikke telle hvor mange ganger jeg har gitt opp med hele "finn foundation til min hud" prosjektet. Kanskje denne er ditt vendepunkt også?

FROKOST PÅ SENGEN

God morgen og en søt frokost på sengen. Jeg har opparbeidet meg et dårlig sovemønster. Jeg våkner rundt kl7 for å gå på do. Etter det fpr jeg ikke sove for fem kroer! Men, ligger jeg lenge nok, kan det skje noe bra. Det kan hente at jeg sovner igjen - og det gjorde jeg i dag! Kjempedeilig. Fikk sove en god time før jeg klarte å presse øynene til å holde seg oppe. Når en ikke skal noe spesielt på dagen så er det så lett for å late seg i sengen. Dynen er jo så god å varm! Så jeg fikset noen deilige boller og tok de med meg i sengen igjen. Nei, jeg har ikke bakt de. For spesielt interesserte så er ovnen vår ødelagt. Men de var god likevel, mmm!





Nå skal jeg sminke meg så skal vi ut på tur, aldri sur. Vi trenger å handle inn litt matvarer da kjøleskapet begynner å bli skrapt av spiselige ting. Vi skal på et kjøpesenter som er ganske nært der jeg vokste opp. Det er så koselig og så mange minner som dukker opp når jeg er der, så jeg gleder meg stort. Ha en fin en!

VAR DETTE TIDENES KINOOPLEVELSE?

Som jeg har nevnt tidligere var jeg og mannen på kino i går kveld. Du hadde hypet oss selv opp  i flere dager da vi hadde så store forventninger til denne filen. Den har tross alt fått 8,5/10 stjerner på IMDB. Det er like mye som Interstellar, Den grønne mil og Løvenes Konge. Den ligger faktisk over The Notebook! Ikke veldig rart at vi da var supergira på å se den. Forventningene tok overhånd og jeg gledet meg mer til å se den enn en 7-åring som venter på å få åpnet pakkene siden på Julaften. Nøyaktig hva jeg forventet visste jeg ikke selv en gang. Alt jeg hadde fått høre, var at det var sykt på, bra rating, kritikerne elsket den, alle elsket den. Hvert fall de jeg hadde snakket med. Jeg tenkte å legge en liten rewiew om hvordan jeg opplevde filen - uten å gi ut spoilers!

Filmen hadde en grei begynnelse. Fengende, setter standar på at dette blir fylt med sang, dans og god stemning. Men jeg må ærlig innrømme - jeg satt hele filmen og lurte på når det neste store skulle skje. Jeg følte jeg satt og ventet og ventet. Så klart var det klimaks i filmen, men kanskje jeg hadde alt for store forventninger? Jeg skjønner hvorfor den har fått de Oscarprisene den har fått, for all del. Skuespillerne spilte helt fantastisk! En kunne kjenne på følelsene karakterene hadde bare ved å høre på hvordan skuespillerene snakket. Så, well done, Emma Stone! Den prisen var vell fortjent. Likevel dro den ikke helt til topp etter min meg, og det er nok mest sansynlig pga plotten. Plotten er veldig basic og det er ikke noe som man ikke har sett før.

Det som trekker opp er ærligheten i filmen. Starten var kanskje litt for god til å være sann, men det er så virkelig det filmen handler om. Jeg tror mange kommer til å kjenne seg igjen i filmen. I karakterene. Du får se mye oppgang, motgang og nedgang, noe som får seeren til å kjenne på følelser også - spesielt med så reelle scener. Det som også er ganske imponerende er at scenene er så lange. Det er ikke mye klipping og liming i den filmen, skal jeg si deg! Det var nesten en teaterforestilling. Alt av manus måtte sitte da scenen kunne vare i flere minutter uten å kutte. Og til slutt - the final. I det filmen sluttet, klarte jeg ikke reise meg. Jeg bare satt og så på kinolerretet. Hva skjedde her, egentlig? Det er rart å forklare det. Til tross for at jeg har sutte i over to timer og håpt på at noe jeg ikke kan sette spissen på skulle skje, så satt jeg igjen men en god følelse. Som at jeg hadde sett en god film, emn like vel veldig merkelig følelse. 



Dette er en film som ikke passer for alle. Slik som Grease og Hairspray tror jeg ikke dette blir favorittfilmen på jentekvelden. Filmen er kanskje litt for spesielt interesserte da den er egenartet. Jeg har aldri sett noe lignende av selve filmbildet. Det er flere generasjoner av film blir gjenskapt i LA LA LAND! Ja, det går faktisk helt tilbake til Charlie Chaplin.  Så, litt skuffet er jeg, men i en helhet er denne filmen et vakkert og unikt maleri. Absolutt en film jeg kunne tenkt meg i samlingen - nettopp fordi den er så revolusjonerende. 

NÅR EN TAR VARE PÅ SEG SELV

I dag hadde vi GBF dag i byen for å føle oss litt bedre. Det begynte med at jeg fikk en melding kl 11 i dag tidlig hvor jeg fikk klar beskjed om å komme meg til Festplassen om en time. For vi skulle på shopping. Jeg sa ok før jeg hadde fått reflektert at jeg var ukledd, udusjet, ustelt og ikke hadde spist noe som helst. I tilleg skulle jeg for første gang bruke den nye foundation som jeg kjøpte i går. Den var utrolig god! Den blir ganske tørr når den tørker da den er oljefri, noe som er perfekt for meg da jeg har veldig fet hud. Håper jeg fortsetter å like den. Denne er en potensiell favoritt! Kommer bilder av den i nytt innlegg senere. Omsider kom jeg meg ut for å møte Henning. Jeg fikk stelt meg, men hadde ikke spist frokost. Det gikk helt fint, for da fikk jeg en unnskyldning til å kjøpe bolle på BIT. De har verdens beste boller, herlighet så jeg forguder de. Fin pangstart.



Selv om vi skulle på shopping, så endte vi opp med fint lite. Det er gått mer penger på mat enn på andre ting. Alt jeg har kjøpt var en sminkekost, sminkeskvisser og et pudder. Henning kom hjem med bare to kilo ketsjup i posen! Hvordan vi ikke klarte å finne noe som helst av klær eller sko eller dill, aner jeg ikke. Vi følte oss ganske dårlig som ikke hadde klart å finne det vi var ute etter. Vi har gått over hele Bergen, og jeg overdriver ikke når jeg skriver det. Vi har vært over alt. Vi har sett i alt av butikker, men ingenting interessant. Heldig vis fikk vi litt motivasjon til å fortsette letingen etter vi så disse to fine duene som badet sammen. Det dere ikke ser på bildet er at det var en annen guttedue som prøvde seg på dameduen. Men mannen til dameduen likte ikke det så de begynte å sloss. Uansett, det var et koselig bilde. Så vi gjorde oss ferdig med å se på og fortsatte turen vår.

Vi skjønte fort at dette var en tapt sak, så vi satte beina ganske fort til en drop-in frisør hvor vi ble godt tatt vare på. Som alltid får jeg hetta når jeg går inn i en frisørsalong. Jeg satt på ventebenken og fikk mer og mer panikk. Jeg klarte ikke roe meg ned før jeg faktisk satt i stolen og hun begynte å klippe. Jeg ble veldig fornøyd med den nye frisyren, selv om hun bare brukte 10 minutter på hele greiene. Var det meste lengden som gikk vekk, men det er deilig å endelig fått gjort noe med håret etter å ha gått så lenge og tenkt på å gå til frisøren. 


 

FØRSTE VÅRDAG

Det er den aller første vårdagen i dag! 1. mars! Det betyr en ting for bergensere - det går verken oppover eller nedover. Første vårdagen har ikke noe som helst å si i Bergen. Det kommer fremdeles til å regne, fremdeles til å blåse og fremdeles til å være kaldt. Men, noe vi har er fjell. Veldig fine fjell. Fjell som kommer til å bli grønnere. Er vi heldig så får vi oss en hetebølge snart. hvor vi kan leke litt California i noen dager. Bare vi har ikke strender. Men, det er godt uansett. Vi nærmer oss en sommer og med et like stort håp om at vi skal få like fint vær som på sørlandet. Det jeg gleder meg mest til er å kunne gå på gaten uten å fryse. Ja, ikke en gang trenge en jakke eller en overtrekksgenser. Kanskje til og med få bruke shorts! Er vi skikkelig heldig kan jo faktisk stæsje oss på håret uten å være bekymret over at det kommer til å blåse vekk eller at regnet ødelegger det. Ja, jeg gleder meg og venter i god tro.



Det er egentlig helt utrolig hvor fort tiden går, men samtidig at den går så utrolig sakte. Jeg hadde nettopp bursdag, men det føltes ut som at det var bare to uker siden jeg fylte 21. Det er så fælt å få et nytt tall å forholde seg til. Det samme er det med årstall. Samfunnet forventer at vi skal klare å omstille oss fra år 2016 til 2017 på bare noen timer! Når det kommer til bosted, så føler jeg at vi har bodd her, under pudden, i en evighet når sannheten er at vi har så vidt vørt her i 6 måneder. Det er så rart hvordan tid er. Tid spesiell. tid er interessant. Hvordan tiden føles kort, men samtidig føles lang? For eksempel når en venter på legekontoret for å komme inn til legen, eller sitter skrubbsulten på restaurant og venter på at kelneren skal komme med maten du bestilte. Men siden vi er innpå årstidene så føles det ut som en evighet siden jeg opplevde sommer i Bergen. Jo, vi hadde ett par fine dager i fjord, men sammenlagt til hvor mange sure dager vi hadde så kan en egentlig ikke si at vi hadde en sommer. Det kom en regnrkord i stede! Så for mange så er det bare ett år siden sommeren var og ett år går fort, sier de. Men i Bergen, så er det lenge siden vi hadde en bra sommer. Det var sommer i fjor, ja, men det føles som en evighet siden. Flere år siden - nettopp fordi det er det. Men jeg skal ikke la fortid få overhånd på meg. Nå kan våren starte å gjøre alt den den skal gjøre for å forberede en strålende sommer!






 

DET NØDVENDIGE GJØR VONDT

Det ble ikke slik som i det forrige innlegget at jeg skulle rett på kino. Nei, en uventet tur til byen kom brått på da jeg sto på badet og sminket meg, ante fred og ingen fare. Helt til jeg skulle plugge i kontakten til rettetangen og min eneste brukbare foundation på glassflaske (!!!) detter ned på de fine hvite baderomsflisene og knuser. Det var det lengste sekundet i mitt liv. Tiden sto stille en stund. Hjertet sluttet å slå og jeg holdt pusten mens jeg ba den lengste bønnen som er menneskelig mulig å be på ett sekund. Jeg syntest ikke dette var greit i og med denne flasken bare var halvtom, men - shit happens og man må gå videre. Så jeg tenkte å få noe godt ut av det hele. Jeg spurte min søster om hun ville være med meg til byen, og det gjorde hun. Det var veldig kjekt å bruke tid med henne. Bare meg og hun. Litt jentetid, siden jeg ikke ser henne sånn alt for ofte. Heldig vis var jeg ferdigsminket da den knuste og blødde utover gulvet, så jeg slapp å ty til B-sminken min. Det er noe jeg virkelig ikke liker å bruke når jeg har tid og kapasitet til å gjøre det skikkelig. Huff, jeg høres ut som den største drittungen nå når jeg tenker over hva jeg har skrevet, men ikke se på meg slik, pliz guys, jeg er ikke en dritt. Lover! Tror ikke det er kjekt for noen jente om sminken deres ligger strødd på gulvet, snufs.

Jeg klarer ikke si det nok, men Bergen er den fineste byen i finværet. Og i dag var det sol! Da vi gikk ut fra leiligheten virket det som at det skulle yre en del, men det ble bare bedre og bedre. Det er jeg veldig glad for. Fikk knipset noen bilder i dag også, men jeg dessverre ikke så mange som jeg hadde håpt på. Typisk når en går rundt i alle disse butikkene med et flersifret tall på bankkortet og alt du tenker på er shopping. Men, jeg klarte å la vær å storhandle til tross for at jeg fant en jakke som jeg så innmari ville ha. Jeg klarte å stå i mot, så får ta den jakken på neste lønning. Men jeg brukte penger på en ny foundation. Og siden jeg nå mest sansynlig har fått dårlig flaks med å klare å knuse hele greien, så kjøpte jeg en foundation i plastflaske denne gangen. Er veldig spent på om den funker for meg. Jeg er egentlig veldig kresen på slikt. Det er så mange foundations som ikke funker på huden min. Kommer nok et kort innlegg om merket og personal rewiew når jeg har fått prøvd den. I morgen kanskje. Uansett, det er sure penger å bruke. Vi fikk nå en god tur ut av det, og det teller ganske mye, syns jeg. Øverste bildet gjenspeiler hva jeg syns om dagen til tross for uhellet!







Btw, LALA LAND. Oi. Vet ikke hva jeg skal si. Jeg trenger en natt på å tenke på det. Men, wow. Vet egentlig ikke hvordan jeg kan beskrive følelsen etter filmen. Sm sagt - rewiew i morgen!

LØNNINGSPILSEN

Siden jeg ble rik over natten i går så var det veldig greit at samtlige fra jobben ville ut. Jeg hang meg selvfølgelig på toget og vi dro ut på en bar og drakk noen kalde. Jeg opererte vekk mandlene for rett over en uke siden så alkohol for meg nå er fyfy! Bra at de hadde 2 for 1 på alle burgerne på huset. Vi bladde gjennom menyen og regnet med at det skulle være litt utvalg, siden plakaten utenfor reklamerte "2 for 1 på ALLE burgere". Menyen hadde to varianter å velge mellom og tre varianter av potet som man kunne få ved siden av eller som snacks. Ikke så mye akkurat, men hva kam man forvente - det er jo tross alt en bar. Heldigvis så var det bacon og cheese på den ene burgeren, så det var klart at det ble favoritten i gruppen vår.







Burgeren kom på bordet og vi attacket den som om vi ikke hadde spist på flere uker. Førsteinntrykket av burgeren var litt shady. Den var heldekket av fett. Burgerbrødet var nesten gjennomsiktig pga all fettet som lå rundt og i den. Men dette bildet forsvant fort da det første tygget gikk gjennom og en saftig burger smeltet i munnen. Det var nydelig! Helt til jeg innså at burgeren var rå inni. Jo mer jeg spiste på den jo klarer bilde fikk jeg i hodet av en burgertartar. Dette var info ingen av oss hadde fått med seg, og dermed var det litt blandet følelser rundt maten. Men jeg hadde absolutt spist den igjen. Well done. Med ketsjup. Men  nå var det ikke burgeren som skulle være i sentrum av denne hyggelige aften. Det var samholdet. Jeg er så heldig som har så gode kollegaer. Endelig føler jeg meg som ikke den eneste crazye i byn, hehe!









Vi var en større gjeng, men ikke alle ville bli kjendis den kvelden så da fikk jeg ikke lov til å shoote de. Og det går helt fint for meg. Da slipper jeg å dele kjendisstatus med de, haha! Neida, men jeg tar folk på alvor når det er noe de ikke vil. Null stress kidz, I still love you!

Da skal jeg gjøre meg klar til enda en finfin aften. Bare i kveld er det date night med mannen og vi skal på kino og se LA LA-LAND. Shit, jeg gleder meg. Er superfan av musikaler, og med så mange Oscar-nominasjoner så blir det for dumt å ikke dra å se den på kino - i den største kinosalen i Bergen. Woah, gleder meg som en unge. En rewiew av filmen kommer i et nytt innlegg i morgen. 

FUNFACT TUESDAY

Jeg har hatt åtte forskjellige farger på håret

Det er helt sant. Men, har ikke de fleste det? De fleste som farger håret har vell sikkert hatt flere enn åtte nyanser/farger på håret. Men her snakker jeg ikke om vanlig hårfarge. Jeg snakker ikke om nyanser eller fargetoner. Her snakker jeg om farger som i kontraster. Store kontraster. Farger som er i regnbuen. Farger som i fargestifter i penalhuset til en 8 år gammel jente som elsker å farge My little ponies. Knæsj farger! Jeg kan ikke utdype meg bedre enn det. 
Ja, jeg har hatt mange farger. Tar vi med nyansene så tørr jeg ikke nevne hvor mange forskjellige farger... Men i dag skal jeg forholde meg til enkle, konkrete farger. Ikke noe babyrosa, himmelblå eller spygrønn. I dette innlegget er rosa rosa, blå er blå og grønn er grønn. Du kan tolke det hvordan du vil.  

        

I dette innlegget finner du bilder av samtlige hårfarger jeg har hatt. Det er en del jeg ikke har funnet bildet på, men det får bare være. Hvorfor jeg har farget håret så mange ganger er en egen greie for meg. Mange liker å uttrykke seg gjennom sang, kunst, klær, sminke og slikt. Listen er uendelig lang. Jeg liker å uttrykke meg på håret. Jeg bruker ikke så mye penger, but when I do I use it on my hair! Jeg går ikke å storhandler klær. Jeg kjøper ikke mer sminke enn hva jeg kommer til å bruke. Men hårprodukter, hårfarge, frisør - det er noe jeg bruker penger på. Frisør skal det ganske mye til før jeg går til. Hvis det er ting som er utenfor mitt området, går jeg til dem. Ellers gjør jeg alt hjemme i dusjen. Ingen av disse fargene jeg har hatt på hodet er slike spay-ons som går ut bare det regner på deg. Heller er det ikke permanent - ikke de sykeste fargene hver fall. Det er glansvask, så det tar en stund før det værste går ut. Men, ingenting går helt ut, så det er der mesteparten av pengene går - å få ut restene for å farge ny farge.

    

Jeg har alltid vært sånn. Siden barneskolen har jeg eksprimentert med håret mitt. Det første jeg gjorde var å ta i en type krem som glattet ut krøllene mine for en periode. Det neste var å stripe håret. Da jeg kom meg til 9. klasse hadde jeg gult hår. Dette kan jeg men hånden på hjerte si at ikke var meningen. Jeg følte meg temmelig fjortis da jeg gikk rundt på det lokale kjøpesenteret for å vise fram den nye stylen min. Der aller værste med den dagen var at Jan Thomas hadde fremvisning, og jeg var synlig. Veldig synlig! Jeg kan se ansiktsuttrykket hans enda da jeg gikk forbi scenen han sto på. Stakkar fyr, jeg er glad jeg ikke gikk opp for å få autografen hans, for å si det sånn! Jeg hadde nok fått hørt det.

    

Nå er du sikkert ganske lei av å lese piss og vil egentlig bare høre hvilke farger jeg faktisk har klart meg igjennom. Gul kom vi frem til rett ovenfor oss. Slik som denne fargen kommer jeg ikke til å fortelle om hver eneste grunn og følelse jeg hadde under hver fargeperiode. Du har fått basics, som er egentlig den eneste grunnen jeg kommer på akkurat nå i farten. Neste farge jeg hadde var svart. Svart har jeg hatt en del ganger innimellom de andre fargene. Sammen med brun - som er min naturlige farge. Så kommer regnbuesessongen. Den kom ikke før på videregående. Det begynte med rødt. Etter en stund med brunt og svart igjen, så kom jeg over blond. Vanlig blondfarge med gradvis brun ettervekst. Her fant jeg ut at jeg ville ha blått hår etter ett par episoder med The Kardashians. Dip dye blått. Halve håret mitt blått, resten svart. Etter hvert som fargen ble stygg ble den meget grønn. Her ville ikke mer ut av håret mitt. Da jeg ble lei, gikk jeg til frisøren og fikk sølv/grått. En stund med det gikk jeg tilbake til blod og kjørte på med rosa. Etter rosa kom lilla. Etter lilla kom rosa igjen. Rosa og lilla har vært mye frem og tilbake med. Nå har jeg tatt vekk alt av farge og sidder igjen med platinablond med tendenser til hvit.

Hvilken farge som står for tur nå, er uklart. Jeg har en del farger i skapet mitt, men vet ikke hva jeg skal gjøre enda. Mye frister, men jeg må holde meg litt i nakkeskinnet nå. Jeg burde roe meg litt ned for å la håret få slappet av. Helt utrolig at det ikke har falt av enda!

ER JEG BLITT RIK OVER NATTEN?!



En uforventet god morgen kom til meg i dag. Ingen sol ute denne gangen, men noe annent som fikk meg til å gå litt i sjokk. Jeg har egentlig ikke hatt en sånn kjempebra morgen da jeg våknet kl.0530 uten noe grunn. Jeg fikk heller ikke sove etter det. Men til slutt klarte jeg å sovne. Jeg sovnet som en stein! Har du noen gang våknet superbrått fra en dyp drøm, vært totalt desorientert og følt deg 100% uthvilt? Den følelsen hadde jeg i dag. Det var digg! Og det neste jeg gjorde var å gå inn på diverse apper på mobilen. I dag gikk jeg inn på mobilabonnement-appen, noe som jeg egentlig aldri prioriterer på morningen. Men der fikk jeg meg enda en vekker. Det første jeg tenker var egentlig ikke noe mer kreativt enn WTF. Jeg skjønte ingenting med det første. Så begynte jeg å tenke; hvordan kan jeg ha brukt så mye penger uten å bruke mobilen? Men det var ikke et forbruk som stod der. Ja, du kan jo få se selv på bildet under.



Ja, jeg trodde virkelig at jeg hadde svidd av 142kr, selv om jeg visste at det ikke gikk an. Jeg har jo ikke gjort noe annet enn å sende melding og ringe de jeg vanligvis ringer. Ingen spesialnumre. Det jeg da tenkte var at karma hadde slått skikkelig hardt til etter at jeg hadde vært en drittsekk mot en telefonselger. At det selskapet bare hadde trukke en formue fra mitt abo, som jeg da er nødt til å betale for. Men så klarte jeg å bruke hjernen min, til tross for brå våkning og fant frem til at jeg tydelig vis har fått - ja, fått (!) 150kr fra abonementet mitt. De har spanta penger på meg. Hvorfor vet jeg ikke, jeg har ikke fått noe beskjed om at det har skjedd. Jaja, da blir det ikke så gale å betale mobilregningen den kommende måneden. Og på toppen av det hele så er det lønningsdag. Så utrolig kjekt!

PLANER FOR BLOGGEN

Dette er ikke første gangen jeg oppretter en blogg. Dette kan kanskje være nr 3284. Sånn cirka. Men, jeg vil påstå at jeg har lært noe av å ha blogget i drøyt 6 år sammenlagt. Jeg hadde ingen plan. Jeg hadde perioder hvor jeg blogget to-tre innlegg for dagen, og så sa det stopp en god periode. Jeg har ikke holdt meg innenfor et tema på de gamle bloggene, heller har jeg ikke hatt noen personlige mål tidligere. Jeg eide ingen struktur - når jeg skulle blogge, hva jeg skulle blogge om, hva lesere var interessert i. Jeg tok det rett og slett ikke seriøst nok. Men nå når jeg tenker over det - kanskje jeg var egoistisk? Kanskje jeg hadde bloggen bare for å si ting som jeg visste ikke hadde betydning i det virkelig livet? Var det tilfluktsrommet mitt? 



Jeg regner med at om ikke alle bloggere, så har flertallet et stort ønske om å bli sett. At dies historie skal bli lest. Hørt. At de kan ha sitt eget realety show som de kan plusse og trekke fra på akkurat slik som de vil. At de kan fremstå slik som de vil, ikke slik som de kanskje er. Kanskje det er det jeg også vil med denne bloggen? Ofte handler det om beskyttelse. Det er mange normer som tilsier at det er enkelte tema som er tabu. Et tema en ikke skal nevne, ikke hinte til. Akkurat det med beskyttelse forstår jeg. Jeg vil tro at jeg kommer til å beskytte noen ting om meg og omstendigheter i livet mitt.
Alt i alt så ser jeg på hver enkel blogg som et eget univers. Et univers en enkeltperson har skapt og konstruert slik den vil. Og med det, er man alltid sulten etter å se hvordan andre lever - spesielt de som ikke lever som deg. Du tror hvert fall at de ikke lever som deg, nettopp fordi de har sitt eget univers inne i bloggverden. Er det ikke slik man skaper forbilder? Ikoner. Folk å se opp til, folk du selv kunne ønske du var. Og det er her jeg kommer inn på planene jeg har for denne bloggen;

Som tidligere nevnt hadde jeg ingen plan, ingen mål, ingen struktur på det jeg tidligere har blogget. Heller har det ikke gitt meg så mye. Det har ikke gitt lesere så mye å lese på, leve seg inn i, se opp til. Det er det jeg vil her! Først av alt lover jeg meg selv at eg skal publisere minimum ett innlegg for dagen. Hopper jeg over dette så skal jeg ligge på dødsleiet! Men noe som jeg ser på som enda viktigere - jeg vil at denne bloggen skal inspirere lesere, inspirere mennesker til å være et bedre "seg". Underholde folk som trenger et avbrekk fra deres hverdag. Kanskje også leve seg inn i noe dem ikke har tilgang til. Men mest av alt - gi glede. Gi en glede som er etterlengtet. Jeg vil at folk skal se på bildene jeg legger ut og bare ser lykke - en smittende lykke! Jeg vil så absolutt ikke holde en blogg som holder et  "jeg har noe du ikke har" motiv. Det er det siste jeg ønsker.

En blogg er også ganske personlig. Om en blogger ikke forteller 100% av alt som skjer i dens liv, så er det en høy prosentandel som er virkelig. Virkelig for bloggeren. Jeg tror det er viktig også, sammen med alt annet man legger ut. Leseren føler en tilknytning til bloggere, ved å kjenne seg selv igjen, se seg selv i innleggene. Derfor vil jeg legge ut en liten spoiler! Hver tirsdag er dedikert til dem som ønsker å bli bedre kjent med meg. Jeg kommer til å legge ut et innlegg som heter så mye som Funfact tuesday. Det er bare å glede seg! Her får dere en bit av meg, mitt liv, hver uke. Jeg sier ikke at dette er den eneste dagen hvor jeg kommer til å røpe noe om meg selv, men denne dagen er kanskje litt ekstra spesiell. Her kommer jeg med en artig påstand om meg selv og bygger på rundt den. Følg med videre for å se om du kjenner deg igjen. Kanskje du blir overrasket? 

TRIKKEBYEN

Solen forsvant før vi fikk tid til å nyte den, noe som ikke overrasket meg. Det var vell for godt til å være sant. At det skulle være sol i Bergen. Men, det var litt sol da! Man kan se den kommer sakte glinsende gjennon noen skyer innimellom. Alt i alt så har jo dagen vært fin. Søndagsturen var oppegående og vi fikk en fin tur. Det var usedvanlig mange folk som var her i dag - i Trikkebyen. Føler meg som den største idioten når jeg nå sier at jeg blir irritert over at det er så mange som er ute. Så mange som går i veien og fremfor kamera. Haha, men slik er det bare og jeg kan heller ikke være sint og irritert for at folk vil gå ut og utnytte bydelen vår når det er opplett og tendenser til solståler. 

Jeg vet egentlig ikke hvorfor det heter Trikkebyen. Eller, det heter vell ikke det nå, men trolig var det slik i gamledager. Jeg har sett at det er mange gamle spor i veien og slike "tråder" over gatene. Slike tråder som noen av bussene går på. Trikken gikk vel på slike før? Kanskje det er derfor det ble kalt det navnet. Eller, så kan det jo bare være at det ble kalt for det da det står på en av bygningene som er her. Om jeg ikke tar feil så var det vell flere byer i Norge som hadde trikk som fremkomstmiddel. Hva skulle man kalt de for da? Jeg tror jeg må lese meg opp på litt Bergenhistorie før jeg begynner å komme med egne konklusjoner. Føler meg megadum når jeg snakker om ting jeg egentlig ikke har peiling på. Jeg tror jeg bare skal være stille. Litt. Jeg beklager min oppførsel på det sterkeste, men jeg har jo bare bodd her i 6 måneder. Anyway, bydelen har sine fine sider. Det kom noen bilder ut av vandringen, men langt i fra mange nok. Kommer til å ta flere søndagsturer rundt om her og for å knipse noen skatter innpå kamera. Dette var tross alt bare en av mange gater.









 

LITEN SOL I BERGEN

Det var en fryd å våkne opp i dag! For en gangs skyld kunne jeg ikke vente med å komme meg ut av sengen. Det å våkne av at soverommet lyses opp som om Jesus endelig setter foten sin på vinduet ditt er en følelse oss bergensere ikke får kjenne så ofte på. Spesielt var det deilig å vite at det skulle bli en fantastisk fin dag - selv om det ikke kommer til å være så varmt. Vi var veldig uheldig på lørdag, da meg og GBF-Henning hadde planer om å ta bilder ute. Greit, det skulle snø, men lite visste vi at vinden skulle være totalt bipolar. Den visste ikke hvor den skulle. Vinden traff meg fra alle kanter, noe som ikke er greit. Hvorfor? Jo, for resultatet på det blir at håret mitt får være slangehåret til Medusa for en dag. Det står rett opp og det er ingenting som får det til å gå ned igjen! Helt umulig for meg å få kontroll på det. Det værste er at dette er et ganske kjent problem - at vinden ikke klarer å bestemme seg for hvilken retning den skal gå.  Så da, endelig, fikk vi en fin dag! Jeg har enda ikke sutte foten ut døren for å teste vindkraften, men fra stuevinduet kan jeg ikke se at trærne rykker seg. Vi satser på at dette blir bra.

Jeg sto opp og lagde frokost til meg og Markus, min samboer. Han elsker at jeg lager frokost til han. Fordi, da slipper han. Enkelt. Men jeg skal ikke lyge, jeg liker å skjemme han bort av og til, så det å lage frokost til han er ikke noe problem. For det meste. Hehe. Uansett, skikkelig lat søndagsfrokost, men det gjør susen! Ikke noe rundstykker, dyrt pålegg og finskåret paprika. Nei, her er det en god gammeldags fransk toast, slik som pappa alltid lagde til meg og mine søsken på en søndags morgen i gamledager. Ah, den smaken, den lukten. Lukten av svak duft av smør og egg på pannen. Det er så herlig, jeg går rett tilbake til glansdagene som liten når jeg får kjenne på den lukten. Og ikke minst smaken. Mmm!



Noe som også er et must i helgene, for oss, er å se på Ellen mens vi trykker i oss frokosten. Jeg beundrer henne virkelig. Hun har lykkes med så utrolig mye i livet, og det hun gjør for andre er helt utrolig. Kan ikke få si det mer - en nydelig start på dagen!

Om noen lurte, så klarte vi å spise opp. Ingen problem! Siden ingen av oss skal noe spesielt i dag, tenkte vi å gå en tur i bydelen vi bor i. Beklager for alle jeg fornærmer nå, men jeg tørr å påstå at Bergen er den fineste byen i Norge - NÅR DET ER SOL. Bare når det er sol, da er det til å dø av. Når jeg går rundt i Bergen på en solfylt dag føler jeg meg som en ung forelsket jente i Paris. Det er så mye fint å se på, og alle skjønnhetsmerkene til Bergen blir enda mer synlig. Sa da går turen ut for å nyte dagen og lage gode minner!



 

LØRDAGSINNTAKET

Lørdagen er til for å kose seg. Det er hvert fall det jeg har hørt. Og siden taco friday allerede var tatt så bestemte mannen seg for at vi skulle ha laksewraps. De var knallgod! Ikke rart siden jeg lagde de (heuheu), men det var virkelig deilig å spise noe annet en stereotypisk lørdagsmat. Ikke noe hokus pokus egentlig, dette er mye det samme som taco. Tilbered laksen med noe godt krydder og så putter du på hva enn du vil i lefsen. Det er virkelig synd at laks er blitt underprioritert i dagens samfunn. En kan ikke få nok av fisk, mest pga alle essensielle næringsstoffene som er i den. Funfact: Viste du at en blir smartere av å spise fisk?  Omega 3 er viktig for hjernens utvikling, spesielt i tidlig skolealder. Så jo mindre unger som spiser fisk, jo dummere blir generasjonen. Kan du tenke deg? Men nok om det.. Det er dumt at det er så mange som ikke liker fisk, but I can't blame you. Selv kan jeg bli fort lei hvis jeg skulle spist den samme tilberedelsen av samme type fisk hver gang. Derfor kan jeg anbefale deg laksewraps hvis du ikke har prøvd det før eller ikke er så fan av fisk. Det gøyeste med det hele er at du kan bruke tacokrydder i det, eller hvilket som helst krydder - tro det eller ei, det smaker faktisk usedvanlig godt!



Som de aller fleste så må det til med litt usunt også på kvelden. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd, men jeg har fått et skikkelig sug etter salt lakris for tiden. Jeg har alltid likt lakris, men jeg har hatt flere år hvor jeg har vært totalt lei det og har ikke hatt det i snopeposen siden barneskolen. Men så en dag klikket det for meg. Jeg måtte ha salte lakrisfisker. Det tok helt av. Jeg tok meg selv i å måtte løpe inn på Europris og kjøpe fem biter til å ha i lommen - på en tirsdag! Og det værste var, jeg spiste de opp før jeg kom til bussen. Det var ikke noe nyting av snopen, det måtte bare gå rett ned. Etter det har jeg vært helt frelst, det har blitt min nye "sjokolade". Det må være noe greier med den fiksken...


 

UNDER PUDDEN

Puddefjorden er en stor del av Bergen by, og sammen med alt så har den sin sjarm. Under Puddefjordsbroen har lenge vært en risky plass å være. Flere år har det vært et sted en ikke går aleine, og aller helst har en eller tre peppersprayer i vesken. Men det fine er at nå er det ikke slik lengre. Jeg flyttet under Puddefjordsbroen i september 2016 og jeg har ikke hatt noen episoder hvor jeg føler at jeg må ha med meg en vakt i baklommen. Jeg vil tro at grunne til at dette skumle fenomenet har avtatt er fordi det i det siste har blitt mer ferdsel under broen. Det har komt opp flere leilighetskomplekser. Generelt har stedet blitt, tja, litt finere enn det var før. Litt ekkelt er det å gå hjem fra en fuktig kveld på byen, men er ikke det vanlig uavhengig av sted? 

Jeg er veldig glad for at meg og min samboer flyttet hit. Ingen av oss har kunnet blitt kalt for byfolk, men det kan vi nå! Det er en revolusjon å kunne ha gangavstand til så og si alt som skjer i Bergen. Ikke nok med det, men jeg har også fått komt nærmere venner som jeg ikke brukte så mye tid med før grunnet avstand. Selvfølgelig er det noen ulemper med å bo her også. Nå er det enda vanskeligere å besøke familie - og vanskeligere for familie å besøke oss. Med korrespondanser i kollektiv transporten og mangel på parkeringsplass hjelper ikke saken. Men, vi finner ut av det. Ofte er det ikke verre enn å ta seg tid.

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
hits